Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue

  • E-mail
  • Print
  • Share

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue

 

Kongeriket Norges Regjering og Den Russiske Føderasjons Regjering, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

DE PERSONER SOM OVERENSKOMSTEN GJELDER

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

SKATTER SOM OMFATTES AV OVERENSKOMSTEN

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og av formue som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

2. Som skatter av inntekt og av formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom.

3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er især:

I Kongeriket Norge:

(i) inntektsskatt til staten;

(ii) inntektsskatt til fylkeskommunen;

(iii) inntektsskatt til kommunen;

(iv) fellesskatt til Skattefordelingsfondet;

(v) formuesskatt til staten;

(vi) formuesskatt til kommunen;

(vii) skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

(viii) avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet;

(i det følgende kalt "norsk skatt");

I Den Russiske Føderasjon:

(i) skatt på foretaks og organisasjoners fortjeneste;

(ii) inntektsskatt for fysiske personer;

(iii) skatt på foretaks eiendom;

(iv) skatt på fysiske personers eiendom;

(i det følgende kalt "russisk skatt").

4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst.

Artikkel 3

ALMINNELIGE DEFINISJONER

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

a) "Norge" betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

"Den Russiske Føderasjon (Russland)" betyr, når anvendt i geografisk forstand, dets territorium, herunder dets indre og ytre farvann, luftrommet over, og likeledes den eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkelen hvor denne Stat utøver suverene rettigheter og jurisdiksjon overensstemmende med føderal lov og folkeretten;

b) "statsborger" betyr:

(i) enhver fysisk person som er borger av en kontraherende stat;

(ii) enhver juridisk person, ethvert interessentskap og enhver sammenslutning som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

c) "skatt" betyr enhver skatt omfattet av artikkel 2 i denne overenskomst;

d) "person" omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning;

e) "selskap" betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

f) "en kontraherende stat" og "den annen kontraherende stat" betyr Norge eller Russland som sammenhengen krever;

g) "foretak i en kontraherende stat" og "foretak i den annen kontraherende stat" betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

h) "internasjonal fart" betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;

i) "kompetent myndighet" betyr:

i Norge, finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham;

i Russland, Finansdepartementet eller den som har fullmakt fra dette.

2. Ved en kontraherende stats anvendelse av denne overenskomst, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i den, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som til enhver tid følger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som denne overenskomst får anvendelse på.

Artikkel 4

SKATTEMESSIG BOPEL

1. I denne overenskomst betyr uttrykket "person bosatt i en kontraherende stat" enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sted for registrering, sete for styre eller ethvert annet lignende kriterium. Uttrykket omfatter imidlertid ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i eller formue som befinner seg i denne stat.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

a) han skal anses for bosatt i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;

c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han er statsborger;

d) hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når et selskap ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale. Er myndighetene imidlertid ikke i stand til å komme frem til en slik avtale, skal ikke selskapet anses som hjemmehørende i noen av de kontraherende stater med hensyn til å oppnå fordeler etter denne overenskomst.

4. Når en annen person enn en fysisk person eller et selskap ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale og bestemme i hvilken utstrekning overenskomsten får anvendelse for en slik person.

Artikkel 5

FAST DRIFTSSTED

1. Uttrykket "fast driftssted" betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket "fast driftssted" omfatter særlig:

a) et sted hvor foretaket har sin ledelse;

b) en filial;

c) et kontor;

d) en fabrikk;

e) et verksted;

f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted for undersøkelse etter eller utnyttelse av naturforekomster, og

g) stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontrollvirksomhet tilknyttet slike, utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn tolv måneder.

3. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket "fast driftssted" ikke anses å omfatte:

a) bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;

c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive annen virksomhet som for foretaket er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

4. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 5 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 3, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

5. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

6. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

INNTEKT AV FAST EIENDOM

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket "fast eiendom" skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster; skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

FORTJENESTE VED FORRETNINGS-VIRKSOMHET

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.

4. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

5. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er fyldestgjørende grunn for noe annet.

6. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

SKIPSFART, LUFTFART OG CONTAINERE

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

2. Fortjeneste oppebåret av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av gods eller varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mellom steder i den andre kontraherende stat.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste som der omhandlet som oppebæres av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat gjennom deltakelse i en "pool", et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

4. Når selskaper hjemmehørende i forskjellige land har avtalt å drive luftfartsvirksomhet sammen i form av et konsortium eller annen form for felles forretningsvirksomhet, skal bestemmelsene i punktene 1 og 2 bare gjelde for den del av konsortiets eller den felles forretningsvirksomhetens fortjeneste som svarer til deltakerandelen i dette konsortiet eller i den felles forretningsvirksomhet tilhørende et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat.

Artikkel 9

FORETAK MED FAST TILKNYTNING TIL HVERANDRE

1. I tilfelle hvor

a) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

2. I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat - og skattlegger i samsvar med dette - fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som den førstnevnte stat hevder ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da kan den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, når denne annen stat finner justeringen berettiget. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

DIVIDENDER

1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av dividendenes bruttobeløp.

3. Uttrykket "dividender" i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de aksjer som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

RENTER

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

3. Uansett bestemmelsene i punkt 2, skal renter unntas fra beskatning i den kontraherende stat de skriver seg fra dersom:

a) den virkelige rettighetshaver til rentene er en kontraherende stat, dets regionale eller lokale myndigheter eller en skattefri offentligrettslig institusjon i denne Stat;

b) den virkelige rettighetshaver er:

Norges Bank, Garanti-instituttet for eksportkreditt, A/S Eksportfinans;

Sentralbanken i Russland (The Central Bank of Russia), Den Russiske bank for utenlandshandel (Foreign Trade Bank of Russia);

eller enhver annen institusjon som tilsvarer en av de ovenfor nevnte institusjoner, som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om;

c) rentene er betalt av en kjøper til en selger i forbindelse med kommersiell kreditt som skriver seg fra utsatt betaling for varer, utstyr eller tjenester.

4. Uttrykket "renter" i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder premie- og tilleggsbeløp som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev, samt enhver annen inntekt som behandles som inntekt av lån ifølge skattelovgivningen i den stat som inntekten skriver seg fra.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er staten selv, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted ligger.

7. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

ROYALTY

1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan bare skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket "royalty" i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, og opptak for radio- eller fjernsynsutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønstre eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

4. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er staten selv, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

5. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater, under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

FORMUESGEVINST

1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

3. Gevinst ved avhendelse av skip eller luftfartøy i internasjonal fart samt løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor fortjenesten av slik virksomhet i henhold til artikkel 8 kan skattlegges.

4. Gevinst oppebåret av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av gods og eller varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

5. Gevinst oppebåret av en fysisk person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et foretak hjemmehørende i den annen stat, og gevinst ved avhendelsen av ethvert annet verdipapir som i denne annen stat er undergitt den samme skattemessige behandling som gevinst ved avhendelsen av slike aksjer eller andre rettigheter kan skattlegges i denne annen stat, men kun hvis:

a) avhenderen har vært bosatt i denne annen kontraherende stat på noe tidspunkt i de fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene eller verdipapirene; og

b) avhenderen var den virkelige rettighetshaveren til de overfor nevnte aksjer eller rettigheter mens han var bosatt i den annen stat.

6. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn det som er omhandlet i de foranstående punkter, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

SELVSTENDIGE PERSONLIGE TJENESTER - (FRITT YRKE)

1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter i den annen kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

a) den fysiske personen oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; eller

b) den fysiske personen har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i den annen stat med hensyn til utøvelsen av hans virksomhet;

men bare så mye derav som kan tilordnes de tjenester som er utført i den annen stat.

2. Uttrykket "fritt yrke" omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

USELVSTENDIGE PERSONLIGE TJENESTER - (LØNNSARBEID)

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 17, 18 og 19 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; og

b) godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og hvis virksomhet ikke består i utleie av arbeidskraft; og

c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat skattlegges i den kontraherende stat hvor foretakets fortjeneste kan skattlegges i henhold til artikkel 8 i denne overenskomst.

4. Godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en kontraherende stat i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy som drives i internasjonal trafikk av et konsortium eller annen form for felles forretningsvirksomhet, og som ikke i seg selv utgjør et foretak i en av de kontraherende stater, hvor et selskap hjemmehørende i denne stat deltar, kan bare skattlegges i denne stat.

Artikkel 16

STYREGODTGJØRELSE

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller et annet lignende organ, i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

ARTISTER OG IDRETTSUTØVERE

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som en artist eller idrettsutøver utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten i vesentlig grad er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller av midler hovedsakelig finansiert av disse myndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten bare kunne skattlegges i den stat hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

PENSJONER, LIVRENTER, SOSIALE TRYGDEYTELSER OG UNDERHOLDSBIDRAG

1. Pensjoner (herunder statspensjoner og sosiale trygdeytelser) og livrenter som er betalt til en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

Utrykket "livrente" betyr i denne artikkel et fastsatt beløp som skal betales periodevis til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom i henhold til en forpliktelse til å erlegge betaling som vederlag for en fullt tilsvarende motytelse i penger eller pengers verdi.

2. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 19

OFFENTLIG TJENESTE

1.

a) Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

b) Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er ytet i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

(i) er statsborger av denne stat; eller

(ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i artiklene 15 og 16 skal få anvendelse på godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

STUDENTER OG LÆRLINGER

En student eller lærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21

ANNEN INNTEKT

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, uansett hvor de skriver seg fra, som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

Artikkel 22

FORMUE

1. Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.

3. Formue som består av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart og løsøre knyttet til driften av slike transportmidler, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor foretakets fortjeneste kan skattlegges i henhold til artikkel 8 i denne overenskomst.

4. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat og som består av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av gods eller varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

5. Alle andre formuesgjenstander som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 23

UNNGÅELSE AV DOBBELTBESKATNING

I Norge skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskriving mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer) -

Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier deler av formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Russland, skal Norge innrømme:

a) som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Russland;

b) som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt på disse deler av formuen i Russland.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres henholdsvis til den inntekt eller de samme deler av formue som kan skattlegges i Russland.

Når i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst inntekt oppebåret eller formue eiet av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt eller formue ta betraktning den unntatte inntekt eller formue.

I Russland skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

Når en person bosatt i Russland oppebærer inntekt fra Norge som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal skatt som betales i Norge på denne inntekt, komme til fradrag i skatt ilagt i Russland. Fradraget skal imidlertid ikke overstige russisk skatt på denne inntekten beregnet i henhold til russisk skattelovgivning.

Artikkel 24

IKKE-DISKRIMINERING

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse for personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.

2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borgere under de samme forhold.

3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 4 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat. På samme måte skal gjeld som et foretagende i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretagendets skattepliktige formue på de samme vilkår som gjeld til en person bosatt i den førstnevnte stat.

5. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

Artikkel 25

FREMGANGSMÅTE VED INNGÅELSE AV GJENSIDIGE AVTALER

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 24 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig for å nå frem til en avtale å ha en muntlig utveksling av synspunkter, kan slik utveksling skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

Artikkel 26

UTVEKSLING AV OPPLYSNINGER

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som utskrives av de kontraherende stater. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger skal gjelde for skatter av enhver art og betegnelse og er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende skatter ilagt i denne stat. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

c) å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

Artikkel 27

BISTAND TIL INNKREVING

1. De kontraherende stater påtar seg å yte hverandre bistand til innkrevingen av en skattyters skyldige skatter i det omfang skattene er blitt endelig fastsatt i henhold til lovgivningen i den kontraherende stat som fremsetter anmodningen om bistand.

2. Når en anmodning om bistand til innkreving av skatter fra en kontraherende stat er blitt godkjent til innkreving av den annen kontraherende stat, skal slike skatter innkreves av denne annen stat i samsvar med de lovregler som får anvendelse ved innkrevingen av dens egne skatter og som om de skatter som skal innkreves var dens egne skatter.

3. Enhver anmodning om bistand til innkreving fra en kontraherende stat skal være ledsaget av slik attestasjon som er påkrevet i henhold til lovgivningen i denne stat, som viser at de skyldige skatter er endelig fastsatt.

4. Når en kontraherende stats skattekrav ikke er blitt endelig fastsatt, fordi det er påklaget eller gjort til gjenstand for andre forføyninger, kan denne stat for å sikre sitt skattekrav anmode den annen kontraherende stat om på sine vegne å foreta slike midlertidige skritt for å sikre kravet, som det er hjemmel til i henhold til denne annen stats lovgivning. Hvis en slik anmodning blir godkjent av den annen stat, skal slike midlertidige skritt foretas av denne annen stat, som om de skatter som skyldes i den førstnevnte stat, var denne annen stats egne skatter.

5. En anmodning i henhold til punktene 3 og 4 skal bare kunne fremsettes av en kontraherende stat i det omfang den skattyter som skylder skattene, ikke i den anmodende stat har tilstrekkelige disponible aktiva til inndriving av de skyldige skatter.

6. Den kontraherende stat, som har innkrevet skatt i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel, skal straks overføre det innkrevde beløp til den kontraherende stat på hvis vegne skatten er innkrevet med fradrag for, hvor det er hensiktsmessig, summen av de i underpunkt 7 b) nevnte ekstraordinære omkostninger.

7. Det er enighet om at med mindre annet er avtalt mellom de kompetente myndigheter i begge de kontraherende stater, skal

a) alminnelige omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand, bæres av denne stat;

b) ekstraordinære omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand bæres av den annen stat og skal betales av denne annen stat uansett størrelsen av det beløp som er innkrevd på dets vegne.

Så snart en kontraherende stat forutser at ekstraordinære omkostninger kan påregnes, skal den underrette den annen kontraherende stat om dette med angivelse av det forventede beløp for slike omkostninger.

8. I denne artikkel betyr uttrykket "skatter" de skatter som omfattes av overenskomsten, og omfatter enhver rente og straffetillegg som har sammenheng med skattene.

Artikkel 28

ANSATTE VED DIPLOMATISKE STASJONER ELLER KONSULAT

Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer ansatte ved diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 29

IKRAFTTREDELSE

1. Regjeringene i de kontraherende stater skal underrette hverandre når de konstitusjonelle krav som stilles for å sette denne overenskomst i kraft, er oppfylt.

2. Overenskomsten trer i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av disse bekjentgjørelser og skal deretter ha virkning:

I Norge:

med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år;

I Russland

med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, på beløp betalt eller godskrevet på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år; og

med hensyn til andre skatter på inntekt og formue, for inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år.

3. Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Sovjetunionen til unngåelse av dobbeltbeskatning av inntekt og formue undertegnet i Moskva 15. februar 1980, som har virkning for Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon ifølge protokollen mellom Norge og Russland om det avtalerettslige grunnlag for de bilaterale norsk-russiske forbindelser, utferdiget i Moskva 22. april 1993, skal opphøre å ha virkning for Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon fra den dato denne konvensjonen får virkning ifølge punkt 2 i denne artikkel.

Fysiske personer omfattet av underpunktene b) og d) i artikkel 8 punkt 1 i konvensjonen av 15. februar 1980, som oppholder seg i en kontraherende stat vedkommende ikke er bosatt i når denne konvensjon får virkning, skal fortsatt omfattes av konvensjonen av 15. februar 1980 når det gjelder skattefritak som omhandlet i artikkel 8.

Artikkel 30

OPPHØR

Denne overenskomst skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av de kontraherende stater kan på eller før den 30. juni i ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av et tidsrom på fem år fra ikrafttredelsesdatoen gi den annen kontraherende stat gjennom diplomatiske kanaler skriftlig varsel om opphør. I så fall skal konvensjonen opphøre å ha virkning når det gjelder skatt på inntekt og formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år varselet er gitt.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo denne tjuesjette dag i 1996 på det norske, russiske og engelske språk, slik at samtlige tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske tekst være avgjørende.

For Kongeriket NorgesFor Den Russiske

Regjering:Føderasjons Regjering:

B. T. GodalV. G. Panskov

(sign.)(sign.)

PROTOKOLL

Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering

Har ved undertegnelsen av denne avtale mellom de to stater til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, blitt enige om følgende bestemmelser som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten:

1.

a) En person bosatt i en kontraherende stat skal ikke ha rett i den annen kontraherende stat til fordeler av konvensjonens bestemmelser i artiklene 6 til og med 21 for inntekt mottatt og formue eiet i forbindelse med virksomhet utøvet i et område utenfor en kontraherende stats sjøterritorium, som i overensstemmelse med folkeretten er blitt eller heretter vil bli, ifølge denne kontraherende stats lovgivning, ansett som et område hvor denne kontraherende stats rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen med tilhørende forekomster kan bli utøvet.

b) De kontraherende stater kan, ved utveksling av noter gjennom diplomatiske kanaler inngå avtale om å la underpunkt a) i dette punkt utgå og opphøre og erstatte det med følgende bestemmelser om virksomhet utenfor kysten:

VIRKSOMHET UTENFOR KYSTEN

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2. En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller et fast sted der.

3. Bestemmelsene i punkt 2 får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i et tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

a) virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretaket som det er knyttet til, hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

b) to foretak skal anses for å ha fast tilknytning til hverandre hvis det ene er direkte eller indirekte kontrollert av det andre, eller begge er kontrollert direkte eller indirekte av en tredje person eller tredje personer.

4. Fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor foretaket er hjemmehørende.

5.

a) Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utført utenfor kysten for en arbeidsgiver som er ikke er bosatt i den annen stat og arbeidet varer i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode.

b) Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor foretaket er hjemmehørende.

6. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

a) rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse, eller

b) eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, eller

c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eiendom sett under ett,

kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket "rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse" rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva."

Virkningsdatoen for disse bestemmelser skal fastsettes i den nevnte noteveksling.

2. Med hensyn til punkt 1 i artikkel 8 er det enighet om at dersom den kontraherende stat som har eksklusiv rett til å beskatte overskuddet, ikke kan beskatte hele overskuddet, kan den del av overskuddet som således ikke er gjenstand for beskatning, beskattes i den stat mottakeren er bosatt.

3. Med hensyn til artiklene 23 og 30 er det enighet om at konvensjonen ikke inneholder noen bestemmelser som sikrer fordelen av skatteincentiver som kan bli gitt i Russland. De kontraherende stater kan imidlertid avtale at dersom slike incentiver blir innført i Russland, vil de kontraherende stater innlede forhandlinger med den hensikt å inngå en tilleggsprotokoll som inkluderer slike bestemmelser, uten hensyn til tidsbegrensningen i artikkel 30.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo denne tjuesjette dag i 1996 på det norske, russiske og engelske språk, slik at samtlige tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske tekst være avgjørende.

For Kongeriket NorgesFor Den Russiske

Regjering:Føederasjons Regjering:

B. T. GodalV. G. Panskov

(sign.)(sign.)




Volver a la lista de materiales